Forstå narkotikasituasjonen i Europa i 2024 – viktige utviklingstrekk (europeisk narkotikarapport 2024)

EMCDDAs nyeste analyse av narkotikasituasjonen i Europa avslører et narkotikamarked som både er robust og gjenspeiler utviklingen på globalt plan. De vedvarende helse- og sikkerhetsproblemene som forårsakes av både etablerte og nye illegale stoffer, og i stadig høyere grad samspillet mellom dem, skaper en utfordrende politisk kontekst for utforming og gjennomføring av effektive tiltak. Europeisk narkotikarapport 2024 gir et øyeblikksbilde av narkotikasituasjonen i Europa med utgangspunkt i de nyeste dataene som er tilgjengelig. Denne innledningen gir en kort analytisk kommentar til noen av problemstillingene som for tiden står sentralt i den europeiske narkotikapolitikken.

Denne siden er en del av den europeiske narkotikarapporten 2024, EMCDDAs årlige oversikt over narkotikasituasjonen i Europa.

Sist oppdatert: 11. juni 2024

Table of contents/Search

Table of contents/Search

Search within the book

Operator

Any match

Exact term match only

Select any filter and click on Search to see results

Close

OVERALT, ALT, ALLE

Tiltak mot Europas voksende narkotikaproblemer

Et sentralt budskap fra analysen i den europeiske narkotikarapporten 2024 er at vi nå ser konsekvensene av bruk av illegale stoffer nesten overalt i samfunnet. Nesten alt med psykoaktive egenskaper har potensial til å bli brukt som narkotika. Det betyr at alle, enten direkte eller indirekte, kan bli berørt av narkotikabruk og de problemene som er forbundet med det.

Overalt

I dag får narkotikaproblemer konsekvenser nesten overalt. Innenlands kommer de til uttrykk i og forverrer andre komplekse politiske problemer som hjemløshet, håndtering av psykiske lidelser og ungdomskriminalitet. Vi observerer også større nivåer av vold og korrupsjon som drives av narkotikamarkedet i enkelte land. Internasjonalt øker narkotikaproblemene i mange lav- og mellominntektsland, og dette undergraver både kontroll og utvikling og forsterker de allerede betydelige utfordringene mange land står overfor når det gjelder folkehelse og sikkerhet.

Alt

I økende grad ser vi at nesten alt med psykoaktive egenskaper kan dukke opp på narkotikamarkedet, ofte feilmerket eller utblandet, slik at forbrukerne potensielt ikke er klar over hva de bruker. Dette skaper økt helserisiko og nye utfordringer for rettshåndhevelse og regulering.

 

 

Alle

Konsekvensene av den utviklingen vi ser, er at alle på en eller annen måte trolig blir berørt av narkotikabruk, narkotikamarkedet og de tilknyttede problemene. Vi ser dette direkte hos dem som får problemer og trenger behandling eller andre tiltak. Indirekte ser vi det i rekrutteringen av sårbare unge mennesker til kriminelle miljøer, belastningen på helsebudsjettene og de sosiale kostnadene for lokalsamfunn som føler seg utrygge, eller der institusjoner eller bedrifter undergraves av korrupsjon eller kriminell praksis.

Den europeiske unions narkotikabyrå – gir Europa større kapasitet til å reagere effektivt på et mer komplekst og raskt skiftende narkotikafenomen

Siden EMCDDA ble opprettet i 1993, har narkotikafenomenets omfang og karakter endret seg betydelig. For å løse de nye utfordringene som dagens narkotikaproblematikk medfører, er byråets mandat blitt revidert, og 2. juli 2024 vil Det europeiske overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EMCDDA) bli omdannet til Den europeiske unions narkotikabyrå (EUDA). 

EUDA vil støtte EU og EUs medlemsstater gjennom å forbedre og utvide vår overvåking av narkotikabruk og narkotikarelaterte problemer, øke vår beredskap for å identifisere og svare på nye trusler og investere i kompetanseutvikling. Disse tiltakene vil bidra til bedre tiltak på både helse- og sikkerhetsområdet.

EUDA vil tilby tjenester på tvers av fire overlappende områder: forutse nye og framtidige utfordringer; identifisere og utstede varsler om nye risikoer og narkotikarelaterte trusler; vurdere behov og tilgjengelige svar og bistå interessenter ved å evaluere og spre ny kunnskap og beste praksis. 

Innsamling, analyse og formidling av data vil fortsatt være sentrale oppgaver for EUDA og suppleres med ny kompetanse. Disse omfatter en større innsats for å forstå og svare på problemer som oppstår ved blandingsbruk, og styrke analysekapasiteten gjennom etablering av et nytt nettverk av rettsmedisinske og toksikologiske laboratorier. EUDA vil utvikle et nytt europeisk narkotikavarslingssystem for å utvide det nåværende arbeidet med vårt system for tidlig varsling om nye psykoaktive stoffer og supplere dette med nye muligheter for vurdering av helse- og sikkerhetstrusler. Det vil også bli gitt større investeringer for å identifisere forskningshull og -behov, og regelmessige framsyns- og skanningsøvelser vil bidra til å øke EUs beredskap for å takle framtidige utfordringer på narkotikaområdet. EUDA vil fortsette å jobbe i tett samarbeid med Reitox-nettverket av nasjonale kontaktpunkter for narkotika, som vil få en forsterket rolle. Det vil bli gitt støtte til evaluering og utvikling av evidensbasert politikk, og byrået vil være i stand til å satse mer på å støtte politiske behov på EU-plan i sin virksomhet. Byrået vil også kunne gjøre mer for å utvikle og fremme evidensbaserte tiltak og beste praksis, spille en sterkere internasjonal rolle og støtte EU i narkotikapolitikken på multilateralt plan.

Narkotikasituasjonen i Europa i 2024 – en oversikt

Høy tilgjengelighet av et bredere utvalg av ofte sterkere stoffer

En analyse av de forsyningsrelaterte indikatorene for vanlig brukte illegale stoffer i EU tyder på at det fortsatt er høy tilgjengelighet av nesten alle stofftyper. I tillegg tyder den tilgjengelige informasjonen på at markedet nå er preget av utbredt tilgjengelighet av et bredere spekter av rusmidler enn tidligere, der stoffer ofte er tilgjengelige med høy styrke eller renhet eller i nye former, blandinger eller kombinasjoner. Dette omfatter nye stoffer, der både forbrukernes og forskernes kunnskap om helserisikoen kan være begrenset. Det er et økende mangfold i formene stoffene kan finnes på i markedet, og i noen tilfeller, for eksempel cannabis, også i inntaksmåtene de kan inntas på, med spiselige produkter og ulike former for dampteknologi. Denne utviklingen øker bekymringen for at risikoen forbundet med enkelte stoffer kan være økende. Særlig kan narkotikabrukere ha større risiko for helseskader, herunder forgiftning med potensielt dødsfall, fordi de muligens intetanende bruker sterkere eller nyere stoffer.

Målretting av kommersiell infrastruktur er knyttet til høy narkotikatilgjengelighet

Når det gjelder stoffer som smugles inn i EU, er en viktig drivkraft bak den økte tilgjengeligheten kriminelle gruppers evne til å utnytte mulighetene som moderne kommersiell transportinfrastruktur gir. Nesten 70 prosent av tollmyndighetenes narkotikabeslag skjer i EUs havner, og store mengder narkotika, særlig kokain, blir beslaglagt i intermodale fraktcontainere. I 2023 rapporterte for eksempel Spania om sitt største beslag av kokain noensinne i en enkelt forsendelse, der 9,5 tonn kokain var skjult i bananer som kom fra Ecuador. Store havner i Belgia og Nederland er også rutinemessig valgt av smuglerorganisasjoner, og det er bekymring for at mindre havner andre steder i Europa nå i økende grad blir truet.

De metodene som brukes av kriminelle grupper som opererer på dette området, er blitt stadig mer avanserte, og det er veldokumenterte tilfeller av infiltrasjon av leverandørkjeder og utnyttelse av nøkkelpersonell gjennom trusler og korrupsjon. Som svar på dette inneholder EUs veikart mot narkotikahandel fra 2023 tiltak for å styrke tollvesenets risikohåndtering og oppsporing av smuglet narkotika og utgangsstoffer. Dette omfatter å støtte utplassering av avansert containerskanningsutstyr og øke interoperabiliteten mellom EUs tollinformasjonssystemer. Veikartet støtter også den nyetablerte europeiske havneallianse, et offentlig-privat kompaniskap, som omfatter tiltak for å gjøre Europas viktigste logistikksentre mer robuste overfor narkotikasmugling og infiltrasjon fra organiserte kriminelle grupper.

Det blir stadig større politiske bekymringer om narkotikarelatert vold og utnyttelse av mindreårige

Det er økende bekymring for at noen land, som følge av høy tilgjengelighet av narkotika, storstilt smugling og konkurranse mellom kriminelle grupper i Europa, opplever en økning i vold og andre former for kriminalitet knyttet til betjening av narkotikamarkedet. Historisk sett er den største byrden med voldelig kriminalitet knyttet til narkotikamarkedet blitt båret av produsenter og transittland utenfor EU, og dette er fortsatt tilfelle. Men i Europa, spesielt i land der det er kjent at store mengder narkotika kommer inn eller produseres, ser det ut til at voldsnivået knyttet til narkotikatrafikken øker. Samtidig øker bekymringen for at ungdom rekrutteres og utnyttes av kriminelle nettverk som er involvert i narkotikahandel. Dette gjenspeiles i at politiet legger større vekt på å få bukt med disse truslene. For tiden er det utfordrende å overvåke trender og utvikling i narkotikarelatert kriminalitet på europeisk plan. Som svar på dette har EMCDDA investert i å forbedre overvåkingsverktøyene på dette området, noe det nylige arbeidet med å utvikle en indikator for narkotikarelaterte drap er et eksempel på. EUDA, som arbeider i tett samarbeid med Europol og EU-kommisjonen, vil investere mer på dette området i framtiden, da god informasjon sannsynligvis vil være en forutsetning for utforming av effektive tiltaksstrategier for å motvirke vold, korrupsjon og kriminell utnyttelse som i økende grad er knyttet til driften av enkelte moderne europeiske narkotikamarkeder.

Blandingsbruk og feilsalg av narkotika øker helserisikoen

Blandingsbruk er bruk av to eller flere psykoaktive stoffer, lovlige eller ulovlige, samtidig eller etter hverandre. Et beslektet problem er at det kan selges stoffer som inneholder ett eller flere andre stoffer enn det kjøperen forventet, enten i en blanding med det stoffet de hadde tenkt å kjøpe eller som erstatning for det. Dette betyr at forbrukerne kan være uvitende om hvilket eller hvilke stoffer de faktisk bruker. Bruk av narkotika i kombinasjon kan øke risikoen for helseproblemer og gjøre det vanskeligere å iverksette effektive tiltak, for eksempel i forbindelse med akutt forgiftning.

Et hovedbudskap i årets europeiske narkotikarapport er at blandingsbruk er vanlig blant dem som bruker psykoaktive stoffer, og at slik bruk kan øke risikoen for å pådra seg alvorlige helseproblemer. Utfordringene på dette området ser også ut til å øke. Dette skyldes dels økt markedsintegrasjon av etablerte illegale stoffer og nye psykoaktive stoffer, dels økt tilgjengelighet og bruk av syntetiske stoffer. Bekymringer på dette området omfatter cannabisprodukter som er kontaminert med syntetiske cannabinoider, produkter som selges som MDMA, men noen ganger inneholder syntetiske katafinoner som kontaminerende stoffer, og forekomst av svært sterke syntetiske opioider blandet med eller feilaktig solgt som andre stoffer. Det er også viktig å merke seg at kombinert bruk av alkohol med illegale rusmidler også kan øke helserisikoen, for eksempel når alkohol tas i kombinasjon med kokain, opioider eller nye eller «gaterelaterte» benzodiazepiner.

Det er behov for nye rettsmedisinske, toksikologiske og innovative datakilder

En av utfordringene med narkotikaovervåking i 2024 er å få en dypere forståelse av hvilke stoffer som faktisk blir konsumert, og i hvilke kombinasjoner. Sterkere overvåking av mønstre for blandingsbruk og økt forståelse av hva som er effektive tiltak på dette området, vil derfor være prioriteringer for det framtidige arbeidet i EUDA. Forbedring av kildene til toksikologiske og rettsmedisinske data og informasjonen de gir, vil være en nøkkelkomponent for å oppnå en bedre forståelse av hvilke stoffer som selges på markedet, og hvilke rusmidler eller rusmiddelkombinasjoner som er spesielt forbundet med skade. I tillegg vil EUDA fortsette å investere i å utvikle nye datakilder som kan gi et mer detaljert bilde av forbruksmønstre for narkotika, for eksempel data fra tjenester for narkotikatesting eller sprøyteovervåkingsstudier. For eksempel er det vanlig å finne flere stoffer i brukte sprøyter som samles inn på sprøyteutvekslingssteder, ofte både sentralstimulerende midler og opioider, noe som tyder på at disse stoffgruppene ofte brukes sammen i europeiske byer.

Imøtekomme et mer mangfoldig og komplekst sett av behov

Støtte gjennomføringen av evidensbasert rusmiddelforebygging

Rusmiddelforebygging har som mål å stoppe eller utsette bruken av psykoaktive stoffer. Det kan også hjelpe dem som har begynt å bruke stoff, slik at de unngår å utvikle sykdommer knyttet til narkotikabruk. Man har imidlertid sett at ikke alle strategier på dette området har vært effektive, og det har vært økende interesse for å kartlegge og innføre kunnskapsbaserte forebyggingsprogrammer. Måloppnåelse på dette området støttes nå av etableringen av registre for forebyggingsprogrammer, opplæringstiltak og utvikling av kvalitetsstandarder. Den europeiske læreplanen i forebygging er utarbeidet for å forbedre den generelle effektiviteten i det forebyggende arbeidet. Mer enn 25 EU-medlemsstater og naboland har nå nasjonale instruktører i den europeiske læreplanen i forebygging. Det forebyggende arbeidet støttes også av Xchange, et europeisk nettbasert register over evaluerte forebyggingstiltak. Selv om det finnes verktøy av høy kvalitet som kan bidra til å identifisere programmer som sannsynligvis vil være effektive, er det i mange land fortsatt enten mangel på investeringer i narkotikaforebyggende arbeid eller tegn på at ressursene ikke brukes effektivt ved at det investeres i programmer som mangler solid dokumentasjon på effektivitet.

Større mangfold av stoffer som injiseres, øker helserisikoen

Å sikre effektive og omfattende tiltak for sprøytebrukere i Europa er fortsatt et sentralt spørsmål for politikk og praksis hvis narkotikarelatert skade skal reduseres. Utfordringene på dette området blir imidlertid mer komplekse, siden data som rapporteres her, framhever det økende mangfoldet av stoffer som injiseres i Europa, og at dette mangfoldet kan være forbundet med en større risiko.

Sprøytebrukere har ofte større risiko for skader, for eksempel pådra seg blodoverførte infeksjoner eller dø av overdose, enn de som bruker andre inntaksmåter. Sprøytebruk kan også forverre underliggende helseproblemer eller forårsake byller, blodforgiftning og nerveskader. Selv om sprøytebruken har fortsatt å gå ned i Europa det siste tiåret, står den fortsatt for en uforholdsmessig stor andel av både de akutte og kroniske helseskadene som følger av rusmiddelbruk.

Historisk sett har heroin vært det viktigste stoffet forbundet med injeksjon i Europa, men data om sprøyterester som rapporteres her, illustrerer hvor varierende og komplekse injeksjonsmønstrene er blitt. En lang rekke stoffer, deriblant amfetamin, kokain, syntetiske katinoner, opioidagonister, andre legemidler og forskjellige nye psykoaktive stoffer, påvises nå i sprøyterester, ofte i kombinasjon, noe som potensielt øker risikoen for overdose. Sprøyteovervåkingsstudier støtter andre data som tyder på at særlig injeksjon av sentralstimulerende stoffer er blitt mer vanlig blant sprøytebrukere. Dette er urovekkende, siden injeksjon av sentralstimulerende stoffer har vært forbundet med både hyppigere injeksjon og en rekke lokale utbrudd av HIV som er rapportert i Europa det siste tiåret. Lokale HIV-utbrudd knyttet til injeksjon av sentralstimulerende midler blir fortsatt rapportert i de nyeste dataene, deriblant et utbrudd i Monza i Italia i 2022.

Skadereduserende metoder ses nå på som grunnleggende for å redusere HIV-overføring blant sprøytebrukere, spesielt levering av sterilt injeksjonsutstyr, deriblant distribusjon både i fengsler og gjennom apotek. Igjen tyder imidlertid vår analyse på at dekning og tilgang til gratis nål- og sprøyteprogrammer fortsatt er utilstrekkelig i mange EU-land.

HIV-meldingene er tilbake på samme nivå som før pandemien

Mens nye HIV-infeksjoner relatert til sprøytebruk har gått ned i EU på lang sikt, opplevde mer enn halvparten av landene som rapporterte data, en økning i antall nye HIV-meldinger i 2022 sammenlignet med 2021. I 2022 økte antallet nye HIV-meldinger knyttet til sprøytebruk i EU til 968, sammenlignet med 662 året før, og var dermed tilbake på samme nivå som i 2019. Denne økningen kan delvis gjenspeile økt HIV-testing etter at covid-19-relaterte restriksjoner ble opphevet og helsetjenestene, deriblant HIV-testing, kom tilbake til samme nivå som før pandemien. En annen mulig medvirkende faktor er forflytningen av mennesker som lever med en kjent HIV-diagnose, mellom europeiske land etter den russiske invasjonen av Ukraina. Uavhengig av årsaken fortjener dette funnet videre granskning, siden enhver endring i den langsiktige nedadgående trenden observert i dette datasettet ville være urovekkende. Selv om EU ligger godt an i forhold til mange andre regioner i verden, er reduksjonen på 38 prosent i antall HIV-meldinger siden 2010 ikke nok til å nå Verdens helseorganisasjons (WHO) mål om en reduksjon på 75 prosent, noe som indikerer at det må gjøres mer for å eliminere narkotikarelatert HIV-smitte i Europa.

Tegn på at ketamin blir stadig mer tilgjengelig og kan forårsake skade

En del av oppdraget for den nye EUDA vil være å utvide vår overvåkingskapasitet til nyere stoffer som for tiden ikke er tilstrekkelig synlige innenfor datasettene som brukes til rutinemessig narkotikaovervåking. Et godt eksempel på dette er ketamin, der dokumentasjonen er begrenset, men tyder på at dette stoffet sannsynligvis er konsekvent tilgjengelig på noen nasjonale narkotikamarkeder og kan ha blitt et etablert rusmiddel i noen miljøer. Tross anekdotiske bevis på at ketamin er mye brukt av enkelte grupper av unge, mangler vi imidlertid en god forståelse av bruksmønstrene for dette stoffet.

Selv om det ikke nødvendigvis er representativt på europeisk nivå, har mengden ketamin som er beslaglagt og rapportert til EUs system for tidlig varsling om nye psykoaktive stoffer variert over tid, men den har holdt seg på relativt høye nivåer den siste tiden, og rapporterte beslag økte fra i underkant av 1 tonn i 2021 til 2,8 tonn i 2022. Det meste av det ketaminet som blir beslaglagt i Europa, antas å stamme fra India, men Pakistan og Kina kan også være kildeland for dette stoffet.

Ketamin kan brukes alene eller i kombinasjon med andre stoffer. I 2022 rapporterte data fra akuttmottak på sykehus som deltok i Euro-DEN Plus-nettverket at kokain var stoffet som oftest ble rapportert i kombinasjon med ketamin i akuttinnleggelser på sykehus

Ketamin sniffes ofte, men kan også injiseres, og er blitt knyttet til forskjellige doseavhengige akutte og kroniske skader, deriblant nevrologisk og kardiovaskulær toksisitet, psykiske problemer og urologiske komplikasjoner, som blæreskader som følge av intensiv bruk eller forekomst av kontaminerende stoffer. Foreløpig har vi begrenset kunnskap om i hvilken grad dette stoffet er forbundet med betydelige skader i Europa, og det er et sterkt argument for å forbedre overvåkingen av ketaminbruk og eventuelle relaterte skader.

«Rosa kokain»: et eksempel på nye syntetiske stoffblandinger som dukker opp på EU-markedet

Ketamin kan også tilsettes til andre stoffblandinger, deriblant MDMA-pulver og tabletter, noe som potensielt øker risikoen for utilsiktet forbruk. Blandinger som selges som «rosa kokain», kan også inneholde ketamin. Dette produktet vises i deler av EUs narkotikamarked, men har en lengre historie i Latin-Amerika, der det ofte er blitt rapportert å inneholde stoffet 2CB, noe som gjenspeiles i det alternative gatenavnet «tucibi». I Europa er imidlertid en rekke syntetiske stoffer, deriblant ketamin og MDMA, blitt funnet i dette fargede, karakteristiske produktet. På mange måter er rosa kokain et eksempel på den mer avanserte markedsføringen av syntetiske stoffer til forbrukere, som sannsynligvis har svært liten forståelse for hvilke stoffer de faktisk inntar.

Europas tiltak for cannabis

Et behov for bedre å forstå hvilke tiltak som er mest effektive for behandling av cannabisrelaterte problemer

Cannabis er fortsatt det mest brukte illegale rusmiddelet i EU, med en bruksfrekvens som er omtrent fem ganger så høy som for det nærmeste andre rusmiddelet (oversikt over figur). Cannabisbruk er forbundet med en rekke fysiske og psykiske helseproblemer, og det antas at tidlig oppstart, regelmessig og langvarig bruk og bruk av høye doser øker risikoen. Det er imidlertid fortsatt behov for å få en bedre forståelse av hva slags problemer cannabisbrukere opplever, og hva som kan være hensiktsmessige henvisningsveier og effektive behandlingsalternativer for dem som søker hjelp for cannabisbruken sin. Cannabis står for mer enn en tredjedel av alle rapporterte inntak til narkotikabehandling i Europa. Dette funnet er vanskelig å tolke, delvis på grunn av de mange forskjellige tiltakene som tilbys cannabisbrukere, som kan omfatte korte inngrep eller henvisninger fra strafferettssystemet. Videre arbeid er nødvendig for å forstå bedre hva slags tjenester som tilbys til personer med cannabisproblemer. Den informasjonen som finnes, tyder imidlertid på at psykososiale behandlinger, for eksempel kognitiv atferdsterapi, ofte tilbys, og at e-helsetiltak blir stadig mer tilgjengelige.

Vurderingen av skaderisikoen forbundet med cannabisbruk kompliseres av det tilsynelatende økende utvalget av cannabisbaserte produkter som potensielt er tilgjengelige for forbrukerne, og som kan omfatte spiselige produkter, forskjellige former for dampteknologi, svært sterke produkter og ulike derivater av stoffet. Dette mangfoldet kan ha noe å si for risikoen for at en person opplever problemer med sin cannabisbruk, men disse er dårlig forstått. Dette er fortsatt et område som krever større forskning og oppmerksomhet rundt regelverk.

Overvåking og evaluering er nøkkelen til å vurdere effekten av endringer i cannabispolitikken

Noen EU-land har endret, eller vurderer å endre, sin tilnærming til regulering av rekreasjonsbruk av cannabis, noe som skaper mulighet for større tilgang til stoffet for noen forbrukere eller under visse forhold. I desember 2021 innførte Malta regler for dyrking og bruk av cannabis hjemme og i ideelle klubber for rekreasjonsformål. I juli 2023 lovfestet Luxembourg å tillate hjemmedyrking og bruk privat, og i februar 2024 lovfestet Tyskland å tillate hjemmedyrking og ideelle klubber for cannabisdyrking. Tsjekkia har også kunngjort planer for et regulert og beskattet distribusjonssystem.

Dyrking, salg og besittelse av cannabis er fortsatt straffbart i Nederland. Salg av små mengder cannabis til voksne (over 18 år) i «coffeeshops» har imidlertid vært tolerert i flere tiår. Et av de politiske målene for denne toleransen var å skille cannabismarkedet fra markedet for andre rusmidler. En bekymring med denne tilnærmingen er at cannabis som selges i coffeeshops, leveres fra det ulovlige markedet, og kriminelle grupper drar derfor nytte av denne handelen. For å løse dette problemet prøver Nederland ut en lukket forsyningskjedemodell for cannabis, der cannabis som selges i coffeeshops, produseres i regulerte anlegg. 

I Europa og andre steder vil den nåværende dynamiske offentlige og politiske debatten om hvordan cannabis bør reguleres, sannsynligvis fortsette. De store kommersielle markedene for dette stoffet som finnes i Nord-Amerika og andre steder, driver allerede innovasjon og påvirker sannsynligvis indirekte det bredere spekteret av cannabisprodukter som nå er tilgjengelige på det europeiske markedet. Det er uklart hvilken retning den framtidige europeiske politikken vil ta. Det som imidlertid er klart, er at enhver politisk utvikling på dette området bør ledsages av en vurdering av virkningen av eventuelle endringer som innføres. Denne typen evaluering vil avhenge av at det finnes gode basisdata. Det understreker igjen behovet for å forbedre overvåkingen av dagens bruksmønstre av Europas mest brukte illegale stoff.

Cannabismarkeder i endring skaper nye utfordringer for narkotikapolitikken

Mangfoldet av cannabisprodukter som er tilgjengelige i Europa, øker. Dette gjelder også for narkotikamarkedet. Det gjelder også for forbrukermarkedet, der det dukker opp produkter som inneholder lave nivåer av THC, eller andre stoffer som kan være avledet fra cannabisplanten, for eksempel CBD, eller begge deler. På narkotikamarkedet er tilgjengeligheten av svært sterke ekstrakter og spiselige stoffer en særlig bekymring og har vært knyttet til akuttinnleggelser på sykehus på grunn av forgiftning. I tillegg er det bekymringer for at noen produkter som selges på det illegale markedet som naturlig cannabis, kan bli kontaminert med sterke syntetiske cannabinoider.

Nylig har også noen halvsyntetiske cannabinoider dukket opp på det kommersielle markedet i deler av Europa. Den vanligste halvsyntetiske cannabinoiden er sannsynligvis heksahydrocannabinol (HHC), men i den senere tid er også heksahydrocannabiforol (HHC-P) og tetrahydrocannabiforol (THCP) blitt kommersielt tilgjengelig i enkelte EU-medlemsstater. Disse stoffene er blitt solgt som påstått «lovlige» alternativer til cannabis, noe som bidrar til å øke utfordringene med regulering på dette området. Selv om det er begrenset kunnskap om effekten av HHC på mennesker, er det blitt uttrykt bekymring etter hvert som det er kommet til studier, herunder rapporter om koplinger til psykose. Det er også blitt rapportert om forgiftning blant barn forårsaket av inntak av spiselige stoffer som inneholder HHC.

Kokain og syntetiske sentralstimulerende midler spiller nå en større rolle i Europas narkotikaproblemer

For sjette år på rad ble det beslaglagt rekordstore mengder kokain i Europa

Rekordstore mengder kokain ble igjen beslaglagt av EU-medlemslandene i 2022, i alt minst 323 tonn. Beslagene i Europa er nå større enn i USA, et land som historisk sett har vært regnet som et av de største markedene for dette stoffet. Kokain kommer inn i Europa gjennom forskjellige kanaler, men smugling av store mengder kokain gjennom Europas havner i intermodale kommersielle transportcontainere anses fortsatt som en betydelig faktor bak den høye tilgjengeligheten.

Narkotikahandelen er svært dynamisk og tilpasser seg raskt til geopolitisk utvikling, regionale konflikter og endringer i handelsruter. Utviklingen i både Colombia, Brasil og Ecuador antas å ha bidratt til økningen observert i kokain smuglet til EU. Etter hvert som tiltakene for å hindre narkotikasmugling er blitt trappet opp ved de største kjente innfallsportene for narkotika, ser det ut til at smuglerne i økende grad retter seg mot mindre havner i andre EU-land og land som grenser til EU, der de parerende tiltakene kan være mindre intensive. Noen nordeuropeiske land, blant annet Sverige og Norge, rapporterte rekordmange kokainbeslag ved havner i 2023, noe som tyder på at alle inngangspunkter til EU nå er blitt sårbare.

Kokainproduksjonsanlegg i Europa avslører hvordan smuglergrupper innoverer for å unngå å bli oppdaget 

De regelmessige avsløringene av store kokainlaboratorier over hele Europa, særlig i Belgia, Spania og Nederland, viser hvordan transnasjonale kriminelle nettverk fra begge sider av Atlanterhavet samarbeider om å utvikle nye metoder for å smugle kokain inn i Europa. Dette kan ses i bruken av spesialisert utstyr og involvering av kjemikere med kompetanse innen skjuling og bearbeiding av kokain. Kokainbehandling i Europa innebærer vanligvis sekundær utvinning av kokain som er blitt integrert i andre materialer for å redusere risikoen for oppdagelse når det inngår i kommersielle forsendelser av legitime varer. Disse smuglermetodene spenner fra enkel impregnering av kokain i et materiale til mer avanserte kjemiske metoder for skjuling, der stoffet integreres i forskjellige typer plast, polymerer eller metallkomplekser.

I tillegg smugles kokapasta og kokainbase nå også inn i Europa, og de siste stadiene av bearbeidingen til kokainhydroklorid fullføres i hemmelige laboratorier. Årsakene til dette er ikke kjent, men det er blitt antydet at det kan være et svar på den relative knappheten av kokainbehandlingsstoffer i Latin-Amerika og den økonomiske nytten av å kontrollere sluttfasen av produksjonsprosessen i Europa.

Effekten av høy kokaintilgjengelighet på folkehelsen blir mer synlig

Kokain er etter cannabis det nest mest brukte illegale rusmiddelet i Europa. Det er stadig flere tegn på at den fortsatt høye tilgjengeligheten av dette stoffet har en økende negativ innvirkning på folkehelsen i Europa. Selv om det er betydelig geografisk heterogenitet i dataene, er kokain totalt sett det nest hyppigst rapporterte illegale rusmiddelet, både blant førstegangsklienter i behandlingsapparatet og i den mer begrensede informasjonen som er tilgjengelig om akuttinnleggelser på grunn av rusmiddelforgiftning til akuttmottakene på sykehus. Selv om europeiske narkotikakontrolltjenester ikke er nasjonalt representative, skal det bemerkes at kokain var det vanligste stoffet de kontrollerte i 2022. De tilgjengelige toksikologiske dataene tyder på at stoffet var involvert i omtrent en femtedel av overdosedødsfallene i 2022, ofte i forbindelse med andre stoffer. Siden kokainbruk kan forverre underliggende hjerte- og karproblemer, som er en av de viktigste dødsårsakene i Europa, er det sannsynlig at dette stoffets samlede bidrag til dødeligheten ikke er tilstrekkelig anerkjent.

Kokainrester i kommunalt avløpsvann økte også i to tredjedeler av byene med data for 2023 og 2022. Sammen med annen informasjon tyder dette på at i takt med at kokainen er blitt stadig mer tilgjengelig, har også den geografiske og sosiale fordelingen endret seg. Det er spesielt bekymringsfullt at kokainbruken i noen land ser ut til å øke blant mer marginaliserte grupper. Dette står i kontrast til den offentlige oppfatningen av stoffet som mer vanlig brukt av sosialt integrerte og velstående mennesker. Både røyking og injeksjon av kokain er forbundet med større helseproblemer enn sniffing, og det er derfor urovekkende at kokaininjeksjon og bruk av crackkokain rapporteres å være i vekst i en rekke land. Røykbar crackkokain er en form av stoffet som er forbundet med mer problematiske bruksmønstre og bruk blant mer marginaliserte grupper. Som nevnt andre steder i denne rapporten har injeksjon av kokain blitt knyttet til en rekke lokale HIV-utbrudd i Europa de siste årene.

Europa er fortsatt en betydelig produsent av syntetiske stoffer

Selv om overvåking av ulovlig aktivitet alltid er utfordrende, tyder den tilgjengelige informasjonen på at omfanget og kompleksiteten av narkotikaproduksjonen i Europa fortsetter å vokse. I 2022 ble det rapportert at hundrevis av produksjonsanlegg for syntetiske stoffer var blitt demontert i EU. Disse anleggene produserte en rekke forskjellige stoffer, deriblant amfetamin, metamfetamin, syntetiske katinoner og MDMA. Det ble også funnet anlegg for de siste stadiene av heroinproduksjon. I tillegg antyder den regelmessige påvisningen av separate steder for kokainproduksjon, utvinning, kutting og pakking de siste årene at sekundær kokainproduksjon nå er veletablert i deler av Europa, noe som letter bruken av innovative metoder for kjemisk skjuling og smugling av dette stoffet til Europa.

Innovative produksjonsprosesser er også tydelig etter noen nylige beslag av stoffer som kan brukes til å produsere utgangsstoffer som trengs for å produsere amfetamin, metamfetamin og MDMA og dermed omgå kontroller for å redusere tilgjengeligheten av disse stoffene. 

En utfordring på dette området er at bruken av et mer variert sett av stoffer og innføring av nye ruter for kjemisk syntese innebærer at toll, politi og eksisterende reguleringer kan få vanskeligheter med å holde tritt med markedsutviklingen. Der det foregår ulovlig produksjon av syntetiske stoffer, er det dessuten en økende bevissthet om risikoen for folkehelsen og miljøet ved dumping eller deponering av de ofte store mengdene farlige stoffer som brukes i narkotikaproduksjonsprosessen.

Produksjon og smugling av metamfetamin understreker potensialet for økt bruk i Europa

Globalt ser metamfetaminproblemer ut til å vokse, og dette syntetiske sentralstimulerende middelet medvirker sterkt til narkotikarelaterte skader i mange deler av verden. I Europa, med unntak av noen få land, er metamfetamin et relativt uvanlig brukt stimulerende middel. Narkotikatrender er imidlertid stadig mer dynamiske og kan endre seg raskt. Det er derfor urovekkende at det finnes signaler som tyder på at metamfetaminbruk kan spre seg til flere land, selv om det totale bruksnivået forblir lavt. En annen bekymring er at det fortsatt er tegn på produksjon i Europa. Selv om antallet produksjonsanlegg for metamfetamin som ble demontert, gikk noe ned i 2022, svinger disse samlede tallene fra år til år, siden de i høy grad gjenspeiler mange små «kjøkkenlaboratorier». Mindre metamfetaminproduksjon for lokalt forbruk er et langvarig fenomen i deler av Europa, som Tsjekkia, der det er etablerte grupper som bruker dette stoffet. I den senere tid er det imidlertid kommet stadig flere tegn på at det finnes større anlegg, ofte lokalisert andre steder i Europa, som har produsert dette stoffet i store mengder for eksport til markeder utenfor EU.

Beslagene av glycidderivater av BMK, en forløper som brukes til storstilt metamfetaminproduksjon, økte betydelig i 2022, samtidig som det også ble beslaglagt nye alternative stoffer som BMK kan framstilles av. I tillegg var det fortsatt beslag av store mengder vinsyre. Vinsyre brukes i produksjonen av den sterke og ettertraktede formen av metamfetamin (d-metamfetamin, brukt til «krystallmetamfetamin»). Samlet sett tyder denne informasjonen på at storstilt produksjon av metamfetamin nå er etablert i EU. For øyeblikket ser det ut til at produksjonen i denne størrelsesordenen hovedsakelig er beregnet på eksport til markeder utenfor EU. Dette er urovekkende i seg selv, men det utgjør også en risiko for at bruken av dette legemidlet kan bli mer vanlig i EU, dersom markedsforholdene skulle legge til rette for det.

Syntetiske katinoner representerer en økende utfordring

Det europeiske narkotikamarkedets dynamiske art understrekes av økte rapporter om produksjon og bruk av syntetiske katinoner, en narkotikaklasse som er relativt ny i Europa. Data som rapporteres her, tyder fortsatt på at det foregår en omfattende smugling av syntetiske katinoner til Europa fra opprinnelsesland som India. Samtidig er det stadig flere tegn på produksjon i EU, særlig i Polen. Størrelsen og omfanget av produksjonsanleggene som er rapportert demontert av politiet, varierer fra relativt små «kjøkkenlaboratorier» til anlegg som kan produsere store mengder av disse stoffene. Med tanke på de beslaglagte mengdene utgangsstoffer og beslagleggelsen av uregulerte alternative stoffer virker det sannsynlig at det nå foregår storstilt produksjon for både det europeiske og andre markeder.

Utviklingen på opioidområdet skaper nye utfordringer for både narkotikapolitikk og tiltaksmodeller.

Forekomst av flere stoffer i de fleste opioidrelaterte dødsfall fortjener større anerkjennelse

Betraktningen om at forbruksmønstrene for narkotika blir både mer dynamiske og mer komplekse, kommer igjen i søkelyset i vår analyse av narkotikautløste dødsfall, noen ganger kalt «overdosedødsfall». Opioider er fortsatt den gruppen av stoffer som oftest er involvert, men de er ofte funnet i kombinasjon med andre stoffer, noe som framhever hvordan blandingsbruksmønstre er en viktig faktor for narkotikarelaterte skader i Europa. Både benzodiazepiner, alkohol eller kokain, for eksempel, er ofte rapportert sammen med opioider i tilgjengelige toksikologiske data, og det er sannsynlig at samtidig inntak av disse forskjellige stoffklassene er en viktig, men ikke alltid tilstrekkelig anerkjent, faktor for forståelse og respons på narkotikarelatert dødelighet.

Den nyere trenden i EU for dødsfall der opioider er inne i bildet, virker stabil, men det er stadig flere dødsfall i eldre aldersgrupper. Det er anslått at heroin var involvert i mer enn 1 800 dødsfall i 2022 i EU, og det er fortsatt det stoffet som oftest er identifisert i opioidrelaterte dødsfall i enkelte vesteuropeiske land. De tilgjengelige dataene tyder imidlertid på at heroin nå er involvert i majoriteten av overdosedødsfallene i bare et mindretall av landene, og at andre opioider og andre stoffer spiller en viktigere rolle. Samlet sett ser situasjonen ut til å være mer heterogen enn tidligere, der andre opioider enn heroin, herunder metadon og i mindre grad buprenorfin, smertestillende legemidler som inneholder opioider og andre nyere syntetiske opioider, er forbundet med en betydelig andel av overdosedødsfallene i enkelte land.

De tilgjengelige dataene tyder på at dødsfall der sentralstimulerende midler er involvert, øker i noen land. Det er imidlertid vanskelig å tolke disse dataene, både fordi dødsfall knyttet til sentralstimulerende midler sannsynligvis er spesielt utsatt for underrapportering, og fordi sentralstimulerende midler ofte er involvert i dødsfall der det også er funnet andre stoffer, deriblant opioider.

Det er økende bekymring for at svært sterke syntetiske opioider utgjør en betydelig trussel mot folkehelsen

Dødsfall forbundet med bruk av opioider er et stort folkehelseproblem i Europa, men de representerer for øyeblikket likevel bare en liten brøkdel av antall dødsfall forbundet med denne klassen av stoffer som rapporteres i Nord-Amerika. Både USA og Canada har opplevd en folkehelsekrise drevet av syntetiske opioider, hovedsakelig derivater av fentanyl. Situasjonen i Europa er svært annerledes. Selv om det sannsynligvis er en viss underrapportering, var fentanylderivater bare knyttet til 163 dødsfall i 2022. Disse dødsfallene inkluderer også dødsfall knyttet til fentanyl som er avledet fra medisinsk bruk i stedet for å komme fra det illegale markedet.

Til tross for denne forskjellen i omfang er det økende bekymring for at svært sterke syntetiske opioider i økende grad dukker opp på det europeiske narkotikamarkedet og forårsaker skade. Selv om den nordamerikanske konteksten er annerledes, gir den en advarsel om hvor raskt trender i opioidbruk kan utvikle seg, og hvor dramatiske ringvirkningene kan være for folkehelsen. Det er derfor urovekkende at 81 nye syntetiske opioider er blitt rapportert til EUs system for tidlig varsling siden 2009, der sju nye stoffer dukket opp i 2023. Seks av disse var svært sterke nitazenopioider. Nitazener ble første gang rapportert til EMCDDA rundt 2019. Siden den gang er det blitt identifisert 16 nitazener i Europa, og de fleste land har påvist ett av disse stoffene på sitt territorium.

Forekomst av nitazenopioider som allerede er forbundet med skade i noen land

Nitazener er blitt solgt i preparater som ligner gateheroin, eller på nett som «syntetisk heroin», og har også dukket opp i tabletter som er feilaktig solgt som medisinske opioider eller andre legemidler. Det er også rapportert røykeblandinger kontaminert med nitazener. Disse stoffene er blitt knyttet til en økning i antallet narkotikautløste dødsfall i Estland og Latvia i 2023, der de nå står for en betydelig andel av overdosedødsfallene. Lokale forgiftningsutbrudd er også blitt rapportert i Irland og Frankrike i 2023. I Irland ble nitazener feilaktig solgt som heroin, noe som resulterte i flere overdoser, og ble også knyttet til overdoser i to fengsler i 2024. Utenfor EU er nitazener blitt knyttet til overdoser i Australia, Nord-Amerika og Storbritannia. Disse rusmidlene er foreløpig ikke framtredende i de rutinemessige dataene som er tilgjengelige på EU-plan. Fordi de er så sterke og nye, er det imidlertid grunn til bekymring for at nitazenopioider ikke rutinemessig vil bli oppdaget i prosedyrer som vanligvis brukes til post-mortem-toksikologi. Dette åpner for at antallet dødsfall eller forgiftninger uten dødelig utfall som tilskrives disse stoffene, kan være et underestimat.

Denne utviklingen skjer i sammenheng med andre nylige signaler om urovekkende endringer i opioidmarkedet i Europa. Blant disse er framveksten i 2021 av «tranq-dope», der syntetiske opioider blandes med det veterinærmedisinske beroligende og smertestillende stoffet xylazin, og «benzo-dope» i 2022, der syntetiske opioider blandes med nye benzodiazepiner (som bromazolam). Slike blandinger er ofte funnet i deler av Nord-Amerika, der de har vært forbundet med en rekke helsemessige bekymringer.

Nye utfordringer for politikk, praksis og forskning

Framveksten av nye og svært sterke syntetiske opioider skaper nye utfordringer for narkotikapolitikk og -praksis. Det framhever også viktige kunnskapshull som krever forskningskontroll. Mange av disse stoffene er ikke underlagt narkotikakontroll når de dukker opp. I denne forbindelse er Europa så heldig å ha fått på plass, gjennom sitt system for tidlig varsling, en hurtigmekanisme for identifikasjon, risikovurdering og kontroll av narkotika. Det er imidlertid viktig at medlemsstatene støtter denne ordningen med egnede nasjonale tiltak. For øyeblikket ser det ut til at de fleste nye syntetiske opioider kommer fra asiatiske land. Multilateral oppfølging vil derfor trolig være viktig. Det er kjent at det foregår en viss produksjon av fentanylderivater i Europa, men hittil har denne vært begrenset. De tekniske hindringene for produksjon av disse stoffene er imidlertid relativt lave, og det er derfor viktig å vurdere hva som kan utgjøre effektive tiltak for å hindre muligheten for storstilt produksjon av disse stoffene i Den europeiske union.

Ferske erfaringer i EU har vist hvordan den plutselige framveksten av sterke syntetiske opioider kan føre til mange forgiftninger i løpet av kort tid, med potensial til å overbelaste lokale tjenester. Motstandsdyktigheten på dette området kan økes ved å få på plass en plan for raske tiltak fra flere etater, som omfatter en effektiv risikokommunikasjonskomponent for å varsle både risikoutsatte personer og førstelinjetjenestene. Videre må tiltaksmodellene på dette området utvides, idet det gjøres oppmerksom på at etter hvert som disse stoffene er blitt solgt som eller i blandinger med andre stoffer, er risikopopulasjonen ikke nødvendigvis begrenset til dem som tidligere har brukt opioider. Evnen til raskt å identifisere forekomst av svært sterke opioider på lokale narkotikamarkeder vil også være viktig. Et kritisk krav til tiltaksmodeller på dette området vil være å sikre at frontlinjearbeidere som politi, ambulansepersonell og leverandører av lavterskeltilbud har tilgang til tilstrekkelige mengder av opioidantagonisten nalokson, og at de er i stand til å administrere dette stoffet når det trengs. Til slutt er vårt kunnskapsgrunnlag i Europa for hva som utgjør effektive tiltak mot opioidproblemer, i stor grad blitt bygget på vår historiske erfaring med tiltak mot heroinproblemer. Forskning er derfor nødvendig snarest, for å vurdere i hvilken grad våre nåværende tiltaksmodeller kan kreve justering for å forbli egnet til formålet i sammenheng med tilgjengeligheten av nyere og svært sterke opioider, spesielt hvis disse stoffene forekommer i blandinger med andre stoffer som xylazin.

Kan en nedgang i tilgjengeligheten av heroin føre til et større marked for syntetiske opioider?

I april 2022 meldte Taliban at de innførte forbud mot dyrking av opiumvalmuer. Et lignende, om enn kortvarig, forbud i 2001 førte til at erstatningsstoffer, deriblant sentralstimulerende midler og syntetiske opioider, ble innført på det europeiske markedet. Disse endringene var kortvarige i de fleste land, men langsiktige endringer i opioidmarkedet ble observert i et lite antall land. I og med at Afghanistan er hovedkilden til heroin som forbrukes i Europa, har det siste opiumforbudet ført til spekulasjoner om at det kan resultere i en framtidig heroinmangel, noe som kan føre til økt tilførsel og bruk av syntetiske opioider i Europa.

De forente nasjoners kontor for narkotikakontroll og kriminalitetsbekjempelse (UNODC) anslår at opiumsproduksjonen falt med 95 prosent i 2023. Selv om det er stor usikkerhet på dette området, tyder mye på at det fortsatt finnes en betydelig beholdning av opium i Afghanistan. Dette kan bidra til å forklare hvorfor vi ikke har observert tegn på forstyrrelse i heroinstrømmen mot EU. Noen markedstilpasninger kan imidlertid ha skjedd som følge av en rapportert økning i opiumsprisene i Afghanistan. I skrivende stund er det for tidlig å si om det nåværende forbudet mot opiumsproduksjon vil bli opprettholdt over tid. Likevel vil det være klokt å forberede seg på en mulig heroinmangel i slutten av 2024 eller 2025. Et umiddelbar tiltak ville omfatte å sikre at det fantes nok narkotikabehandlingssteder for dem som søker hjelp med å håndtere opioidbruken sin. Det ville også være viktig å følge nøye med på om endringer i heroinforsyningen hadde innvirkning på tilgjengeligheten eller bruken av andre stoffer. Stoffer som skal vurderes, omfatter sterke syntetiske opioider, men også mer etablerte stoffer som sentralstimulerende midler.

Kan Myanmar erstatte Afghanistan som en kilde til heroin for Europa?

Myanmar har historisk vært en betydelig kilde til opium og heroin, men generelt ikke for europeiske markeder. Heroin fra Myanmar antas å bli smuglet til forskjellige land i Asia og Oseania. Etter en nedgangsperiode er det blitt rapportert om økt opiumsdyrking de siste tre årene. UNODC anslår at Myanmar produserte 1 080 tonn opium i 2023, en økning på 36 prosent fra 2022, men fortsatt mye lavere enn mengdene som er blitt produsert i Afghanistan de siste årene. Med tanke på den potensielle verdien denne avlingen kan ha for smuglerne når den omdannes til heroin, og de økende maritime handelsstrømmene mellom Sørøst-Asia og Europa, er det en potensiell risiko for at en del av denne avlingen kan bli omdirigert for å betjene lønnsomme markeder i Europa i framtiden. Overvåking av alle forekomster av heroin fra denne regionen er derfor berettiget, men fortsatt utfordrende på grunn av sikkerhetskonteksten i Myanmar, som har vært rammet av borgerkrig siden 2021. På kort til mellomlang sikt ser det imidlertid ut til at heroin produsert i denne regionen neppe vil kunne erstatte de heroinvolumene som hittil er blitt levert til det europeiske markedet fra Afghanistan.

Nøkkeltall

Kildedata

De dataene som brukes til å generere infografikk og diagrammer på denne siden, finnes nedenfor.

Vis kildetabeller